UA-92345610-1 Bunadens historie - Bunadhjørnet AS

Bunadens historie

Bunadens historie

I motsetning til bunader tilhørende andre landsdeler, så finnes det ikke en bestemt ”original” Rogalandsbunad. Selv om du kanskje har hørt at én bestemt bunad er mer autentisk ”rogalandsk” enn andre, så er ikke det helt riktig. Rogalandsbunaden har alltid vært i stadig utvikling og har alltid eksistert i ulike variasjoner. Dette har sin bakgrunn i handelsreisende som brakte nye stoffer og mønstre med seg fra utlandet. Vi kan være stolte av de flotte bunadene våre.

Bunaden er mer enn et klesplagg; den har en historieen tradisjon. Det er ikke uten grunn at den er så populær og at vi bærer den ved høytider og ved de viktigste festdagene i livene våre. Den utstråler verdighet og skjønnhet.

Bunaden er blitt utviklet med de gamle folkedraktene som utgangspunkt. Folkedraktene var mange og varierte og forandret seg over tid og fra bygd til bygd. Moten i Europa påvirket denne utviklingen elementer kunne bli tilført (f.eks. et hodeplagg) og bli tilpasset drakten.

bunad, bunadhjørnet, bunad sandner, bunader, bunader sandnes

Festbunad

Det fantes hverdagsdrakter og høytidsdrakter, og for å oppsummere kan vi si at festbunaden er en kopi eller en videreutvikling av en gammel høytidsdrakt. Som før i tiden kan stoffer og tilbehør variere, men det finnes klare rammer for snittet til bunaden. Opprinnelig var draktene nesten uten broderier. Først på 1900-tallet kom de flotte broderte bunadene. Hulda Garborg (1862-1934), som var kjent for å undervise i folkedans, var i stor grad med på å påvirke denne utviklingen. Hun mente at vi istedenfor å bruke ”nasjonaldrakten”, som var en forenkling av Hardangerdrakten, burde begynne å bruke drakter med røtter i bygdenes lokale tradisjoner.


Broderiet

Broderiet på bunaden er etter gamle pålahuer (strimlahuer) eller gamle sjal funnet på forskjellige steder i Rogaland. I dag bærer bunaden navn etter disse stedene. Opprinnelig var draktene nesten uten broderier. Det ble brukt ulike huer, sjal, vesker og forkler noen med og noen uten broderier. Etter 1920-årene ble rosesømmen etterhvert brodert både på hue, veske, sjal og forkle. Det ble enda mer broderi i 50-60-årene; det var etter tidens smak og påvirket av Hulda Garborg (1862-1934) sitt bunadarbeid. Det er ikke funnet gammelt brodert forkle som det vi bruker til dagens bunad.


Rosesømmen

Rosesømmen er basert på tulipanen som er et gammelt mønster brukt her i Rogaland i flere hundre år i bla.a. broderier, vev og rosemaling. Rosesøm er kjent fra pålahuer fra 1800-tallet. Bunadbroderiet ble påtegnet gjennom broderi forretninger i Stavanger, Sandnes, Haugesund, Sauda og Sand. Derfor er det utarbeidet flere ulike varianter av rosesømmen på dagens bunader. De fleste forkler hadde til å begynne med (ca. 1920-1950) broderiet på midten av forklet, og det var flere småblomster oppetter forklet. I begynnelsen og framover i 50-årene var det brodert med enkelt rosemotiv på midten av forklet. Det var den gang vanlig med silke i forklet og sjal brodert med silketråd. Hue var i silkefløyel, silke eller brokade. Broderi var med silketråd. Man kunne også få ullstoff til sjal, forklede og hue. Det var stort utvalg i stoffer og garn. Det skulle være forskjellige materialer i stakk, forkle og sjal for hvert plagg hadde sin særoppgave. Fra 1960-årene og til dagens bunader er ulldrapé vanlig i stakk. Ulldamask kan velges. Forklede, veske, hue og sjal er også i ulldrapé. Rosesømmen er nå plassert i begge hjørnene på forkledet og rosesømmen blir brodert med ullgarn eller mouliné/bomullsgarn fra DMC. Utvalget av broderimønster er som før, men disse har endret seg og blitt mer standardisert.